lørdag 21. mars 2015

DE TI MEST ORIGINALE PUSUR-OVERSETTELSENE

Som kjent startet jeg denne bloggen med en analyse av Amundsen og Kvils oversettelse av Pusur. I konklusjonen lovet jeg å komme tilbake til dette temaet senere, fordi Amundsen og Kvils oversettelse er slik et overflødighetshorn av tidsreferanser som en enkelt artikkel ikke kan dekke over. Ja, man kunne lage en hel bok med striper og tilhørende kommentarer, tilsvarende Tommy & Tiger’ns 10 års jubileumsbok. En ting er sikkert: Det er mye, veldig mye samtidshistorie i Pusurbøkene. 

I denne artikkelen vil jeg, i ingen bestemt prioritert rekkefølge, presentere de ti rareste, mest kreative og mest interessante oversettelsene av Pusur-striper. Det vil si, de ti som kommer i tillegg til de stripene jeg omtalte i forrige omgang I en senere artikkel vil jeg behandle Hårek-striper på samme måten. Ja, det er mye rart og kreativt, der også. 

Hver stripe blir presentert sammen med originalen, En slik sammenlikning er ikke alltid, men ofte nok, nyttig. 


Den 27. oktober 1981 gikk en sovjetrussisk ubåt på grunn i skjærgården utenfor Karlskrona i Sverige. Denne episoden fikk en pussig oppfølger i fjor høst, da det visstnok ble observert fremmed ubåtvirksomhet i skjærgården utenfor Stockholm, og det ble slått full alarm om dette. Men som Are Kalvø formulerte det, «vi som har levd ei stund, og har opplevd dette, kan aldri ta nyheiter om ubåtar i den svenske skjergarden alvorlig.» For vi brukte opp «svenskevitsene» om russiske ubåter allerede på 80-tallet. Særlig Norsk MAD melket dette for alt det var verdt. Amundsen og Kvil nøyde seg med denne.


**


Apropos «running gags» i Norsk MAD, her har Jim Davis benyttet seg av en hyppig brukt MAD-vits i originalen. 

Om oversettelsen så er dette nesten ord for ord den samme lista som står i Ekte Kjendiser Smiler Ikke Gratis (1985), Jan H. Jensens satiriske «håndbok» for kjendisspirer. Eneste forskjellen er at Jensen ikke never Amundsen og Kvil, mens Amundsen og Kvil (som ellers ikke så ofte forklarer referansene sine i detalj) på sin side presiserer at Kjell Bækkelund ble kjent for å skrive om musikk i VG. Jensen skrev bare at Bækkelund «fikk skrivekløe».  

**

Blitzernes reaksjon på denne stripa ville utvilsomt vært at de har blitt sammenliknet med langt verre ting enn mus.

**

Jons familie er kjent for å snakke et stivt og høytidelig nynorsk som høres alt annet enn naturlig ut, men som til gjengjeld er praktfullt poetisk og bombastisk. Den konservative nynorsken til Jons familie er et av de få trekkene ved Amundsen og Kvils oversettelse som Semics oversettere beholdt. Et uttrykk som «når han far ligg stiv på låven» er alene nok til å kvalifisere denne stripa til en plass på lista.

**



Denne julestripa sto i boka «Pusur Viser Klør», som utkom i 1985. På det tidspunktet framsto nok den internasjonale MGP-seieren fortsatt som et mirakel for mange, og jula er miraklenes tid. Kanskje ligger forklaringen der?Eller kanskje «let it swing» i denne sammenhengen bare er en talemåte for «få ræva i gir, Pusur, du er nesten hjemme». Men det forklarer ikke bruken av den engelske tittelen. Bobbysocks lagde en engelskspråklig versjon av sin største hit, men hvem kjenner vel den?

**

 
«Ja til et fargerikt fellesskap» var et populært slagord på 80-tallet, før debatten om innvandring gikk over til å handle kun om kultur. Amundsen og Kvil, tross i alle sine små politiske stikk, tok sjelden opp innvandringsdebatten i Pusur, men iblant kunne de slå til med en sarkastisk kommentar i beste(?) Facebook-debattstil.

**


 
I forrige artikkel om Pusur var jeg inne på at Amundsen og Kvil kunne legge inn politisk kontekst i en stripe uten egentlig å forandre på det opprinnelige poenget. Her gjør de det igjen, og igjen ved å name-droppe Carl I Hagen. For sin egen regning har de plusset på med et ordspill som i grunnen var ganske oppfinnsomt, selv om det nok virker i overkant datert i dag: «Hundeguttene» var økenavnet på Anders Langes Frihetsbevegelse, som senere ble til Anders Langes Parti, som igjen senere ble til et parti ledet av…ja, dere vet. 

**


 
Man skulle tro at Jon, som den kåte og (på denne tiden) seksuelt uthungrede idioten han er, burde vite svaret på sitt eget spørsmål…

Vitser om «puppesangere», dvs. popsangerinner som ble stjerner visstnok bare i kraft av en velutviklet byste, var en populær gjenganger på 80-tallet. Like populær som vitser om russiske ubåter i svenske skjærgårder, faktisk. Amundsen og Kvil skal igjen ha heder for at de ikke melket denne vitsen tørr, heller, men brukte den til desto større effekt ved én anledning. 

Men Samantha Fox er tydeligvis ikke, når alt kommer til alt, sexy nok til å få Pusur i godt humør, skal vi dømme etter ansiktsuttrykket hans i siste rute. Som vi ser av originalversjonen, skyldes dette at Jons kritikk av Pusur opprinnelig var en smule mer personlig.  

**

 
Overgang! Mens vi snakker om å sitte som en pottitsekk og glane på musikkvideoer...
       
Her ser vi et godt eksempel på hvordan Amundsen og Kvil beholder det opprinnelige poenget, men samtidig lager sin egen vri på det. I originalversjonen består Pusurs «kur» mot treningsiver tydeligvis i å gjøre klienten søvnig. I oversettelsen består den i å gjøre klienten feit og bedagelig. 

«Kuren» virker unektelig mer fristende i den oversatte versjonen, men jeg ser et åpenbart problem med den: Hvor lenge varer en video med Vazelina Bilopphøggers, egentlig? Tre, kanskje fire minutter?  «Gi meg fri i kveld» varer ikke i fullt to minutter, en gang!  Riktignok ble denne stripa oversatt lenge før DVD-bokser og Netflix var oppfunnet, men selv på 80-tallet må det ha vært mulig å finne mer substansielle former for passiv underholdning enn fire minutter med totninger som vifter med høvler mens de synger «Je ska laga surfbrett på sløyden, je-e-e-e»   

**


«Kjerringa» som Pusur her snakker om, heter Britt Harkestad. Hun var – og jeg tror det vil glede mange å høre dette – stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti. Hun mente Pusurs første skoledagbok (1987) var skadelig for barn, og ville ha den stanset. Tegneserietidsskriftet TEGN var lite imponert over prioriteringene hennes: 

Nå var det neppe selve tegneseriene som satt et sårbart stortingsrepresentantsinne i kok, selv om Amundsen og Kvils oversettelser kunne være litt grove i språket, Det var nok heller noen av på kanten-vittighetene signert Søren Superstar, som skoledagboka også var full av, som provoserte - F.eks. den så smått legendariske «Livets Trafikkskole» som skildrer et samleie med påfølgende uønsket svangerskap, gjennom trafikkskilt. Uansett, Pusur hadde grunn til å juble her. Han fikk full oppreisning i stortinget. Tradisjonen tro markerte VG avgjørelsen med alle katteordspillene de rådde over:

Skoledagbok-kontroversen inspirerte Amundsen og Kvil flere ganger. Derfor legger jeg også ved denne bonusstripa, der Pusur (trolig mer enn leserne og oversetterne hans) kanskje var i ferd med å gå litt lei:










Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar